te k n o l o g i s k e o g ø k o n o m i s k e f a g | H ø g s k o l e n i B e r g e n eneRGiinGeniøR - BACHeLor Hvordan møter vi energibehovet på en bærekraftig måte? utfordringer innen energi og klima har skapt et behov for ingeniører med et bredt og helhetlig syn på disse problemstillingene. en energiingeniør arbeider med produksjon, distribusjon og bruk av energi i et globalt eller lokalt perspektiv. en ingeniør innen energiteknologi har fokus på tekniske løsninger, økonomi, samfunnsbehov og miljøhensyn. Utdanningen vil gi deg kunnskaper om energiproduksjon, energidistribusjon og energibruk. I studiet blir det lagt stor vekt på samspillet mellom energi, miljø, økonomi og samfunn. Tradisjonelle energikilder, som vannkraft og fossil energi, inngår i fagkretsen. Det samme gjør nye, fornybare energikilder, som bioenergi, vindkraft og solenergi. Du vil også lære om varmepumper og miljøvennlig utnytting av naturgass, blant annet bruk av hydrogen som framtidig energikilde. effektiv og fleksibel bruk av energi i bygninger og industri er et annet sentralt tema. hvOR FåR dU jObb? energiingeniøren er en ny type ingeniør, som i økende grad blir å finne i industrien og annet næringsliv, hos større byggeiere, i offentlig forvalting og hos rådgivende ingeniører. energiingeniøren kan jobbe som produktutvikler i industrien, med salg og megling av energiavtaler, være saksbehandler i offentlige etater, drifte store bygningskomplekser eller være rådgivende ingeniør. FAKTA • Omfang: 3 år • 180 studiepoeng • Søknadsfrist: 15. april • Opptakskrav: - generell studiekompetanse med matematikk R1 + R2 og Fysikk 1. - eller bestått forkurs Søkere med toårig teknisk fagskole, se side 7. • Søk via Samordna opptak UTvekSling Utdanningen legger til rette for at du kan ta et semester ved et universitet eller en høgskole i utlandet, dersom du ønsker det. Du kan blant annet reise på utveksling til institusjoner i Norden, Spania, Canada og USA. VISSTe DU AT det nye høgskolebygget har 80 energibrønner under bakken som brukes til både oppvarming og kjøling av bygget? 79 108